I know where to fly if everything goes apart

London gjorde noe med meg. Jeg har så lenge jeg kan huske vært rastløs. Rastløs etter å reise, gjøre ting, oppleve ting, se ting, finne ut hvor jeg tilhører. England er landet jeg skulle bli født i. Rastløstheten min er ikke alltid like stor, men den er alltid til stedet. Men ikke i London. Ikke la jeg merke til det heller, før jeg satt på flyet tilbake til Norge. Litt for litt kom rastløsheten tilbake. Litt for litt nærmet vi oss Norge. Litt for litt ble jeg tristere og tristere. Litt for litt snek hjemlengselen til landet jeg ikke visste var der jeg tilhørte.

Ting har forandret seg siden jeg dro til London. Verdenen min her hjemme i Oslo er blitt snudd på hodet. For en intetanende så ville de ikke kunne gjette det engang. Det er innvendig. Følelsene mine løper i kappløp med hverandre.

Men denne gangen så veit jeg at uansett hva som skjer, enten om alt går i stykker eller om alt går den veien jeg vil, så overlever jeg. Og jeg vet nettopp hvordan jeg skal overleve smerten om den måtte komme.


Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits