The more you love them, less you can say

Kvelden er over. Det har vært mye latter og dere har synget med på sanger som får dere til å smile bredt. Folka har vært samlet, og alkoholen fløyt. De skarpe kantene i verden er mykere, og hjertet er varmere. Men med alkoholen så fordobler tankene seg. Jo mer de varmer hjertet ditt, jo tristere blir det. Tyngden over hjertet er også dobbel så stor. Opp til flere ganger i løpet av kvelden har du ville skrike ut det som tynger deg ned. Det som holder på å kvele deg. Når du blir spurt om hva du tenker på, der du sitter å ser tankefull ut, svarer du alltid etter en liten stund, med ett lurt smil om munnen og ett blikk som forteller mer enn det ordene gjør: Ingeting, og alt.



Nok en lørdagskveld er over. Nok en fin kveld med noen av de besteste menneskene du veit om. Hjertet er lett og lykkelig. Men på en annen side er det tungt og trist. Hadde du bare vært litt mindre glad i dem, så hadde du fortalt alt. Du snur deg for å si hade. Klemmene deles ut, samt takker for kvelden. Når du trår over terskelen og går bortover gangen, snur du deg alltid tilbake i håp om håp du ikke engang kan begripe omfanget av.



Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits