A lovestory

"We couldn?t live life without this band. It really is what makes my heart beat every day" Simon Neil, Biffy Clyro.


A lovestory.

Sammen fant dere på mye gøy, og han var alltid der i de morsomste stundene. Han var der i de minnene du kommer til å tenke på når du sitter på gamlehjemmet og mimrer over livet ditt. Allikevel så du det ikke. Det var en selvfølge at han var der, med deg. Men allikvel var du blind. Kjærlighet gjør blind. Det var du og han. Sammen var dere badass, og dere var ett godt team. Folk så at det var noe spesielt med dere to sammen. Dere var en selvfølge. Dere to, sammen. Når han var med de andre vennene dine, var det ikke helt det samme som når dere var sammen. Du forstod han på en måte andre ikke gjorde. Du så noe mer i han, enn det andre gjorde.



Du omfavnet han, og plutselig kjente du en følelse. En følelse du innser har vært der hele tiden. Det er sommerfugler i magen og stjerneskudd i brystet. Det varmer fra innsiden og gjør hodet til en bløt blanding av lykke. Du ser nøyere på han. Han ser ut som han alltid har gjort, men på en ny måte. Det er da det går opp for deg. Du er forelsket. Og dere er perfekte for hverandre. Meant to be.

Den brennende følelsen i magen forsvinner ikke. Hodet ditt tenker kun på èn ting. Det tenker på alle minnene dere kommer til å få sammen. Reisen igjennom livet sammen. Hva du kan gjøre for han og hva han kan utrette for deg. Sammen er dere ustoppelige. Fra hverandre, uten fremtid.

Alle kjærlighetshistorier har sine hindre. Noen ganger murer, man må over. Klarer man det though, er det kjærlighetshistorier som varmer hjerter til småpiker som drømmer om kjærligheten og ikke minst av alt.. Det gir oss andre håp. Håp om å en dag få oppleve det selv. For det er det som spiller en rolle. Uten håp i drømmene sine, kommer man ingen vei. Det er via håp, motet fester seg. Og med mot kommer styrke. Og med nok styrke klarer du og hoppe, klatre eller krabbe over murene som står i veien for deg, og drømmen.



Jeg ser bort på han. Når jeg ser på han ser jeg drømmene mine. I han, ligger muligens min fremtid. Det er skummelt. Vanvittig skummelt. Uansett hvor mye det føles rett, er det fortsatt viktig å stille seg ett spørsmål i ny og ne. Vil jeg dette her? Gjør det deg lykkelig? Er det dette du virkelig vil med livet ditt? Er drømmene du ser i han noe du virkelig vil kjempe for? Er det han du vil dele livet ditt med, hvis ikke en god stund av livet ditt?

Alle spørsmålene bunner i det ene: Er det dette du vil?

Hvis så mye som tankene dine skrenser rundt ett nei, skal du legge alt fra deg. Hvis tankene dine såvidt former ett bilde av ett nei, skal du stoppe med det du driver med. Nei? Hva er det for noe? Du tenker kanskje at siden du nå har gått inn for noe, så kan du ikke bare legge det fra deg. At du kommer til å fremstå som svak. Alle odds var mot deg da du valgte han. Han ovenfor alt det andre. Som var det "riktige", men ikke riktig for deg. At fingrene kommer til å bli pekt på deg, etter fulgt av "Haha. Hva var det vi sa?". De vil få rett og du tok feil. Taper!

Så spørsmålet da er om du skal fortsette på grunn av din egen stolthet. På grunn av din egen svakhet, for hva andre måtte mene. Skal du fortsette med noe som kanskje ikke var rett for deg allikevel, bare fordi du ikke vil innrømme at du tok feil? Eller skal du reise deg? Dra deg opp av hølet av alle menneskene med pekefingerne rettet mot deg? Nok en gang tårne over dem alle og si: Okei. Jeg tok feil. Det var rett for meg da, men ikke nå. Ting forandrer seg. Mennesker tar feil? Skal du rette din egen pekefinger mot menneskene og si: Jeg hadde i hvertfall guts nok til å prøve! Hvor mange av dere går ikke rundt med drømmer, som bare forblir drømmer?




Jeg ser bort på han..

Det er lov. Det er lov å ikke ville noe mer. Det er lov at drømmene dine ikke lenger er det du drømmer om.

Og bildene som dannes ...

Det er lov å slutte med noe som ikke lenger er rett for deg. Du gir ikke opp. Du velger å avslutte ett kapittel som har betydd vanvittig mye for deg, fordi det nå er over. Kjærligheten er ikke lenger den samme og magien ikke like sprakende. Sånt skjer. Det er lov..

.. hvisker bort alle disse tankene. Hjertet ditt banker for dette. Magens sommerfugler flakser for dette. Fyrverkeriet av magien i dette, spraker mer enn noensinne i de mest fargerike og fantastiske fargene. Tankene drømmer seg bort til reisen dere kommer til å legge ut på sammen. Alle stedene dere kommer til å se. Hvordan du kommer til å se verden igjennom han. Opplevelsene, minnene, kjærligheten, mulighetene, stedene, menneskene, dyrene. Med føttene på jorda og tankene i skyene skal dere erobre verden med deres magi.




Er det dette du virkelig vil?

Med ett skjevt smil, bankende hjerte og drømmer i hodet; plukker jeg opp min Sony a200 kamera og kjenner hvordan den ligger i hånden min.

Ja, det er dette jeg virkelig vil.

Én kommentar

tinekatrine

05.jan.2011 kl.22:11

sv: jaa, det må du! hehe

Skriv en ny kommentar

hits