Biffy = Kjærlighet


Helt foran, ved siden av hun som er blond og høy står jeg og Cindy. Jeg er hun som holder på å fjerne hår fra trynet sitt. Det ser i grunn ut som om jeg feller en tåre, og det er like sannsynlig det også..

Hjertet banker. Det banker fort. Alt som står i hodet på deg er "Biffy!". Hodet er helt bløtkake, og tankene går på repeat. "Biffy, Biffy, Biffy, Biffy, Biffy". Du har smilt hele dagen. Da du våknet i dag innså du for første gang hvor fælt du har hatt det i det siste. For da du våknet hoppet du ikke ut av senga i Biffy ekstase. Nei, du tenkte tanken: I dag er det Biffy Clyro konsert. Ekstasen kom ikke med en gang. Du var fortsatt litt trist. Men ved den tanken klarte ett smil å snike seg om munnviken din. Du slang beina ut av senga og gikk på dass. Dagen var kommet. 20. oktober var det tid for det man hadde ventet på i over to måneder. I kveld var det Biffy Clyro og jeg skulle bli lykkelig igjen.





Hjertet hamrer i brystet ditt, halsen snurper seg sammen og i magen er det tusenvis av sommerfugler som flakser rundt i Biffy-rus selv. Du står nesten forrest i køen inn til Rockefeller og du hører soundcheckinga foregår for oppvarmningsbandet. Alt som står i hodet på deg er at bak disse veggene befinner bandmedlemmene i Biffy Clyro seg. Biffy er bak disse veggene. Biffy Clyro skal spille musikk som får hjertet ditt til å skrike, stemmen til til å skrike enda høyere og beina til å hoppe av ekstase. Biffy kommer til å spille vekk alle demonene dine. Alle skyggene vil bli lyst opp av Biffy Clyro magi. Du står der med billetten i hånda, Biffy i hodet og det største gliset om munnen. Lykke.



Sekundet du tusler til jobb og har puttet øreproppene i ørene, gjør du som du lovet deg selv i går. I dag skal det ikke spilles de triste sangene som passer til det triste humøret ditt. I dag skal gleden hylles og Biffy skal spilles. På iPoden trykker du deg frem til alle sangene til Biffy Clyro og setter på 'The Captain'. Den trampende takten synkroniseres med hjertet ditt. Det begynner å banke fortere. Varmen spres igjennom kroppen din. Smilet dras opp til ett glis. I dag er det Biffy konsert. I dag er du lykkelig. "Somebody help me sing..!!! WHOOOOOAAAOOOOO!!!"





For to måneder siden satt du en kveld og leste en nettavis. Du gikk inn på en musikkanmeldelse, og skrollet nedover. På den ene siden var det reklame for Rockefellers musikkhøst. Du leste ikke igjennom, men via sidesynet ditt fanget du opp noe. Ah. Biffy Clyro. Du tenker ikke noe mer over det. Du visste at de hadde spilt her i Oslo tidligere i år og trodde det var noe feil. Du skroller videre. Vent litt. Det stod 'Høst 2010'. Det er nå! Du skroller opp igjen, denne gangen med ett bankende hjertet, ett hyl i halsen og oppsperrede øyne. Du klikker på linken og ser at de spiller på Rockefeller 20. oktober 2010. Med ett gledeshyl som får Cindy til å spørre hva som skjer, løper du ut på kjøkkenet, sparker borti kjøleskapet, hinker videre, mens du om igjen og om igjen, sier: DE KOMMER, DE KOMMER, DE KOMMER, DE KOMMER!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!





Dørene åpnes. Billettene blir tatt i mot og du løper mot scenen. Ytterklærne beholder du på. De kan puttes i bagen. Du skal ikke ofre lettere bagasje for å stå foran ved rekkverket. Midt på med rekkverket under hendene dine, begynner du å roe deg ned. Du er fremme og det er ingenting som kan stoppe deg nå. Du ser opp på scenen. Det store hvite banneret henger oppe og bokstavene lyser mot deg. "Biffy Clyro". Det er da det går opp for deg. Virkelig opp for deg. Om ett par minutter står favorittbandet ditt foran deg. Om ett par minutter finnes bare du og Biffy. Resten av verden er hvisket ut. Og alt det vonde skal bli hvisket vekk. De siste to månedene hvor du har hatt det hardt og smilet ikke har ligget på lur, skal bli hvisket vekk. Du skal bli fri fra smerten du har blitt påført. Igjen skal du bli lykkelig. Igjen skal verden farges i de nydeligste farger. Igjen skal verden og hverdagen være varm. Igjen skal du se Biffy Clyro. Denne gangen hvor du kan sangene, elsker bandet mer enn noensinne og du står helt foran.



Scenearbeideren kommer på scenen med en lommelykt. Han signaliserer med den, lysene dempes, ventemusikken stoppes og folk begynner å juble. Hjertet ditt banker så fort at du tror det skal banke seg igjennom. Knærne dine skjelver. Hodet ditt er kjøttdeig.


På scenen kommer tre, staute karer. I Biffy Clyro stil, er alle i bar overkropp, og de inntar plassene sine. Du skriker for alt du eier. Verden eksisterer ikke lenger. Kjærlighetsorgen er herved over. Kjærligheten til musikken er så mye større at det overgår sorgen du satt igjen med. Det som eksisterer nå er ditt bankende hjerte og de tre menneskene foran deg, som har forandret livet ditt. That Golden Rule braker løs, du hopper og skriker av ekstase, og det hele er i gang.


Musikken blåste bort alle tanker som gjorde det tungt å puste. Alle tankene som fikk det til å stikke i hjertet. Du har ikke lenger vanskelighet med å smile uten grunn. Du har så mange grunner. Hjertet banker av lykke og verden har blitt fargerik igjen. Musikken kom brakende løs nedover deg og blåste bort alle skygger i livet ditt.



Biffy Clyro ga alt, og enda mer. "Beautifull!" sa Simon Neil etter baladen 'Machines', da kun røsten til Biffy og publikummet løftet hele Rockefeller. Yndlingssangene mine ble spilt og jeg hylte til jeg ikke hadde stemme igjen. Jeg hylte så høyt at Simon titta ned på meg og gliste.
Det var den beste kvelden noensinne, og å oppleve så mye lykke og ren ekstase skal mye til. Det er den beste konsertopplevelsen jeg noensinne har hatt og det skal mye til for å slås. Jeg tuslet hjem i ren Biffy-rus, med en ny og fet hoodie som jeg herved bor i. Takket være Biffy gliser jeg fortsatt den dag i dag. Selv over èn måned etter.

"Friends for life!!" skreik Simon ut på slutten av konserten. Ja, det skal jeg faen meg love deg!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits