Kapittel 2


Vi teller til tre..
En.... På tre skal vi ta valget. To... Enten så hopper vi begge, eller så jeg går over kanten alene...

Sommer har gått over i høst. Begynnelsen har gått over til slutten. Det første kapittelet er over. En ny historie har blitt påbegynt. Kapittel 2. I hodet mitt så går filmen baklengs. Det er som myten om at man ser livet passere i revy. Jeg ser det første kapittelet passere bak øyelukkene mine. Bilde for bilde, flytende av gårde uten at jeg kan stoppe det. Det jeg har lært fra dette er at jeg er sterkere enn jeg først trodde. De siste månedene har jeg bare blitt sterkere og sterkere. Det er en merkelig følelse. Jeg er ikke vant med å være så trygg på meg selv. Den kalde luften om morgenen får meg til å trekke skinnjakka mi litt ekstra tett inntil meg. Ørene blir skjemt bort med Biffy Clyro på full guffe. Hodet mitt er hevet, og smilet sitter ikke langt unna leppene. Verden står fortsatt med åpne armer, og jeg har tenkt til å gripe alle sjangser som byr seg. Verden er kanskje kald nå, men sola varmer ansiktet mitt. Aldri skal jeg slutte å leve. Åh, så nysgjerrig jeg er på hva dette nye kapittelet har å by på!

Tre!... Utfor kanten kaster jeg meg. På kanten ser jeg deg stå igjen.. I fritt fall hoppet jeg utfor kanten. Alene.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits