Swim until you can't see land

I hverdagen s fylles hodet med bilder, flelser dukker opp i brystet og ordene formes til tekster s fine at de m skrives ned. Hjemme, foran tastaturet, klar til f det hele ned, kommer det ingenting. Ordene vil ikke forme seg, og tekstene er usammenhengene, uten mening.

Dagene mine er fulle av s mye flelser. Tanker. Ord. Det er s mye jeg tenker p, s mye jeg lurer p, s mye jeg flykter fra. Rastlsheten er tilbake og alt jeg gjr er passe p at dagene, timene og minuttene er fylte med mennesker som tar tankene bort. Som fyller dagene mine med latter, med musikk som fr hjertet til hoppe og kyss og ett par armer rundt meg som fr meg til slappe fullstendig av. Jeg orker ikke stoppe opp. Jeg klarer ikke stoppe opp.

Flelser som bobler opp bare av en klem. Trer som truer p grunn av andres sorg. Lykke som varmer p grunn av de lengre dagene, sola som skinner og gjr huden varm, og kveldene ute i hagen enten alene eller med mennesker som gjr hjerte glad. S mye flelser.Sannheten er at jeg er lykkelig. Det er en tristhet som ligger i hjertet og jeg flykter fra mange tanker som jeg ikke orker tenke. Men sannheten er at jeg er lykkelig. Jeg flykter ikke fordi jeg er feig eller svak, men p grunn av at jeg kommer ingen vei ved tenke tanker flere tusen ganger. Du kommer til ett punkt hvor du m si stopp.

Og jeg har kommet til det punktet.

- weheartit

Things that makes me laugh at a sunday

- deviantart

These are the days we laugh our hearts out

Jeg lurer p om du kommer til bli han nr jeg skriver om deg. Jeg lurer flt, men mest av alt prver jeg ikke tenke p det. Alle andre er veldig opptatt med hva statusen "oss" er, men jeg syns det delegger alt. Jeg liker det at du kan sende meg melding halv tre p natta og sprre om jeg blir med p noe gy og at jeg svarer ja. Jeg liker ligge p sofaen din med deg til sola str opp utenfor, mens vi prater dritt og nr vi ikke prater lenger, s synger vi alt vi kommer p. Jeg liker at vi kan bruke hverandre som 'human blankets' nr det er alt for kaldt i stua di. Det tusle smilende hjem i ti tiden om morgenen for s komme hjem dusje, spise og krsje i senga, etter en lang natt med fyll, latter og minner jeg aldri glemmer.

Jeg liker det at du ikke helt vet hvor du har meg. Jeg liker det at du liker at jeg sover p brystet ditt. Jeg liker det at du kan si s mye du egentlig ikke burde si til en jente, mens jeg bare ler av det og kaller deg dust. Jeg liker at du lager nattmat til meg nr vi sjangler hjem til deg midt p natten. Jeg liker det at du avbryter folk midt i setningen, for du bare m kysse meg. Jeg liker det ligge i armkroken din mens vi ser p skrekkfilm og ler. Vi ler veldig mye. That's our thing.

Jeg liker det at vi har det s gy. Jeg liker det at jeg har motbevist at jeg er kjedelig. Jeg liker at jeg ler s mye med deg. At jeg har det bra. At jeg smiler s mye. Jeg liker ting akkurat snn som det er n. Ikke satt i bs, men som er magisk.

- tumblr

Have you found your way?

Verden spinner for fort. Jeg prver, men jeg snubler i forsket p holde flge. Vi alle snubler en gang i blant. Selvom beina mine ikke klarer holde flge, s ser det ut til at tankene mine flyr av grde med farten til resten av verden. Det gr for fort. Daglig prver jeg komme frem til konklusjoner. Daglig mister jeg grepet om konklusjonene, hvor nye tanker tar deres plass.

Jeg nekter la meg selv falle fra hverandre. Jeg holder igjen med alt jeg har. Fasaden har sltt sprekker, og jeg gjr alt for mure den igjen. Enkelte ting her i livet, m man rett og slett finne ut av selv. De begynner se det. De vet. Kanskje ikke hva, men de ser fasadens sprekker.

Jeg hadde en flelse i kroppen som sa at London ville forandre ting. Jeg hadde aldri i livet trodd at det skulle snu livet mitt p hodet. Jeg har vrt hjemme i n uke n og alt er forandret. P utsiden kan det ikke sees, for det er bak i kulissene forandringene har skjedd. h, som ting har forandret seg..

I know where to fly if everything goes apart

London gjorde noe med meg. Jeg har s lenge jeg kan huske vrt rastls. Rastls etter reise, gjre ting, oppleve ting, se ting, finne ut hvor jeg tilhrer. England er landet jeg skulle bli fdt i. Rastlstheten min er ikke alltid like stor, men den er alltid til stedet. Men ikke i London. Ikke la jeg merke til det heller, fr jeg satt p flyet tilbake til Norge. Litt for litt kom rastlsheten tilbake. Litt for litt nrmet vi oss Norge. Litt for litt ble jeg tristere og tristere. Litt for litt snek hjemlengselen til landet jeg ikke visste var der jeg tilhrte.

Ting har forandret seg siden jeg dro til London. Verdenen min her hjemme i Oslo er blitt snudd p hodet. For en intetanende s ville de ikke kunne gjette det engang. Det er innvendig. Flelsene mine lper i kapplp med hverandre.

Men denne gangen s veit jeg at uansett hva som skjer, enten om alt gr i stykker eller om alt gr den veien jeg vil, s overlever jeg. Og jeg vet nettopp hvordan jeg skal overleve smerten om den mtte komme.


I fell in love.. And his name was London

Hun satte seg p en hy barkrakk. Veggene er mrke. Taket er mrkt. Alt er mrkt. Men p en varm mte. Taket er tapetsert med ett vakkert mnster i mrkerdt. Veggene er mrkegrnne med ett lignende, men annerledes mnster enn taket. En typisk engelsk, brun pub. Akkurat slik det skal vre.



Pilsen er kald og rommet varmt. Lokalet blir fylt med britiske ord og britisk musikk. Bartenderen er i 20rs alderen, langt hr, skjegg og veldig typisk britisk kledd. I hvertfall iflge henne. Du smiler ett lurt smil ned i len din, mens du tenker "Fluffy". Du blir kalt "dear" og hrer "cheers" oftere enn noe annet. Alle er veldig avslappet. Uansett hvor drlig tid de har, s fler du ikke noe stress som utsondres fra andre. Stemningen er avslappende. Det er akkurat som om det ligger i luften i hele byen. Kanskje det bare er deg. Kanskje det bare er du som kan lukte det i luften.

Nr du ligger p hotelrommet om natten fler du deg ogs helt avslappet. Du vet at London by er rett utenfor vinduet og det er som om ett varmt teppe legger seg over hjertet ditt. Velkommen hjem, er en tanke som hvisker i deg. Hjertet ditt banker i takt med byen rundt deg.

Jeg har ett behov for reise av en grunn. Jeg trenger oppleve verden. Finne ut hvor jeg tilhrer. Jeg elsker Tigerstaden, for det er her jeg er oppvokst og har de fleste og beste minnene i livet mitt. Men det er ikke alt. Dette er hvor jeg kommer fra, men ikke hvor jeg tilhrer.




Nr du slr p frokost-tv tidlig om morgenen stusser du ikke over at den er p engelsk. Det er slik det skal vre. Nr du har ftt p deg fillene og kommet deg til ett sted spise frokost, irriterer du deg ikke lenger over at servitren takker for alt.. Og da mener jeg alt. Men etter n dag, begynner du selv takke for den minste lille ting. Det mest naturlige i hele verden.

Du vet den rastlsheten jeg snakket om? Den forsvant. I hele fire dager enset jeg den ikke. Tanken p dra tilbake til Oslo fikk meg til bli trist. Det eneste jeg manglet i London var deg, og dere. Plutselig gikk jeg forbi ett sted som spilte en sang som fikk meg til tenke p deg, eller hvis jeg satt p en pub kunne det plutselig bli spilt sangen som vi har spilt s mange ganger.


Livet var perfekt i London. Jeg var kommet hjem. Jeg har aldri flt meg s hjemme ett sted fr. Menneskene, musikken, stedene, atmosfren, sprket, tingene, utvalget. London er byen som er akkurat det du vil det skal vre. Hva enn du mtte ske, finner du der, om du leter godt nok. s sant, s sant.

"For alt jeg veit kan det hende du finner deg en fluffy og flytter til London.."

Har jeg ingenting tape, ingenting miste.. Da vet jeg hvilken by som venter p meg, som har alt dette.

Det er bare oppvarminga

Nr verden plutselig gr for fort rundt deg til at du klarer flge etter, nr hodet fylles med tanker som ikke kommer noen vei, nr hjertet ditt sliter mellom vre forelsket og trist, nr du har funnet en by som fles mer som ett hjem for deg enn der du kommer fra, men som er i ett annet land.. Da er det greit med dager som dette. Dager da kontoen kanskje blir tmt, men hjertet blir fyllt med lykke. Hvem har sagt at lykke ikke kan kjpes?

Alle som kan si at de kjenner meg veit veldig godt hvem som fr hjertet mitt til banke fortere. De tre mennene som fyller livet mitt med magi, med toner s fortryllende at de ikke engang burde eksistere og med tekster som fr meg til le, grte, ikke sove om natten, fnise og skrike-synge med. De tre, skotske mennene som har forandret mitt forhold til musikk og alt annet i livet mitt. Biffy. Magiske Biffy Clyro.

Den 22. juni skal Biffy Clyro varme opp for Foo Fighters, og jeg har nettopp bestilt billetter.




07 - A picture of you at your happiest

Jeg visste at det var ett bilde fra 2010 det mtte bli. For det har vrt det beste ret i livet mitt. Jeg gikk igjennom alle bildene i fra sommer. Det ene etter det andre valgte jeg ut bilder. S plutselig gikk det opp for meg.. Selvom de andre bildene var fra den tiden jeg var superduper lykkelig, er det ingenting som kan sl dette bildet. Cindy og jeg som er p Biffy Clyro konserten her i Oslo, 20. oktober.

Det var den lykkeligste kvelden i mitt liv. Selvom jeg var ulykkelig da jeg gikk inn i lokalet, ble alt det vonde hvisket bort med en gang jeg gikk over terskelen. Alt som stod i hodet p meg var 'BIFFY!!!!!'. Hjertet banket s fort at jeg trodde det skulle banke seg igjennom brystet mitt. Hodet mitt var s grtete av all lykkerusen at jeg trodde jeg skulle blacke ut.

Men det gjorde jeg ikke. Det var den beste musikkopplevelsen i mitt liv. Kanskje den beste opplevelsen i seg selv, jeg noen gang har hatt.

The more you love them, less you can say

Kvelden er over. Det har vrt mye latter og dere har synget med p sanger som fr dere til smile bredt. Folka har vrt samlet, og alkoholen flyt. De skarpe kantene i verden er mykere, og hjertet er varmere. Men med alkoholen s fordobler tankene seg. Jo mer de varmer hjertet ditt, jo tristere blir det. Tyngden over hjertet er ogs dobbel s stor. Opp til flere ganger i lpet av kvelden har du ville skrike ut det som tynger deg ned. Det som holder p kvele deg. Nr du blir spurt om hva du tenker p, der du sitter ser tankefull ut, svarer du alltid etter en liten stund, med ett lurt smil om munnen og ett blikk som forteller mer enn det ordene gjr: Ingeting, og alt.



Nok en lrdagskveld er over. Nok en fin kveld med noen av de besteste menneskene du veit om. Hjertet er lett og lykkelig. Men p en annen side er det tungt og trist. Hadde du bare vrt litt mindre glad i dem, s hadde du fortalt alt. Du snur deg for si hade. Klemmene deles ut, samt takker for kvelden. Nr du trr over terskelen og gr bortover gangen, snur du deg alltid tilbake i hp om hp du ikke engang kan begripe omfanget av.



Med tiden skal du forst

Det er morsomt hvordan ting har en tendens til lse seg selv. Du vet nr du har ett problem du m lse, men ikke aner hva du skal gjre? For det er enten eller. Du m enten handle eller la vre. Tror du. Du vet nr tankene dine kverulerer rundt temaet og hodet fles som grt? Gang etter gang tenker du at det er umulig ta ett valg. For det er virkelig umulig. Det gr ikke an velge. Tror du. tiden gr. Helt uten at du merker det. Minuttene blir til timer, timer blir til dager. Dager blir til uker. Uker til mneder.

Tiden gr. helt uten at du merker det, kan du se tilbake p tiden som har gtt. Siden sist har du grublet like mye over samme problem. Fortsatt der hvor du startet, uten noen konklusjon. Og fr du vet ordet av det gr det opp ett lys for deg. For nr du ser tilbake p tiden, med alle dagene, ukene, som du har brukt p prve komme til en lsning, s har du levd livet..



Du har bodd hos T-bear i dager i strekk, hvor dere har sittet oppe hele natta, sett p Matrix, pilsa og funnet opp nye interne greier som fr dere til le like mye hver gang. Du har gtt p jobb. Du har vrt og pilsa hos T-bear hver eneste helg. Du har vrt s overtrtt at du bryt ut i hysterisk latteranfall av at noen fniste litt. Du har hrt p en god hndfull med Biffy som smelter hjertet ditt hver eneste gang. Du har vrt med p ta av hos Torbjrn, mens resten bare ser p dere rart. Du har lekt spkelse i gardina p IKEA med Janita og ddd av latteranfall etterp. Du og Marte har sett p alle de rare menneskene rundt dere p Egon, og ledd av at jeg klarte forelske meg i RYGGEN til en dude.




Med tiden har du levd livet. Det er da du skjnner at du har tatt feil hele tiden. Du trodde det var enten eller. Det du ikke visste var at det var en mellomting. At det ikke spiller noen rolle. Ikke akkurat n. Livet ditt er bra akkurat snn som det er. Hverdagen er fylt med de beste menneskene som fr livet ditt til bli fantastisk uansett hvor store problemer jeg enn mtte g rundt tenke p.

Les mer i arkivet April 2011 Februar 2011 Januar 2011
hits